Autoimmun progesteron dermatitt (APD) representerer en av de mest paradoksale feilene i det menneskelige immunsystemet. Dette er en tilstand der en kvinnes immunforsvar utvikler en reell allergisk reaksjon mot progesteron – et kjønnshormon som kroppen hennes produserer helt naturlig, og som er avgjørende for menstruasjonssyklusen og opprettholdelsen av svangerskap. Sykdommen er ekstremt sjelden, med kun noen hundre dokumenterte tilfeller på verdensbasis, og den illustrerer hvor intrikat samspillet mellom hormonsystemet og immunsystemet faktisk er.
Mekanismen bak APD er knyttet direkte til svingningene i den kvinnelige menstruasjonssyklusen. Etter eggløsningen, i den såkalte lutealfasen, stiger produksjonen av progesteron markant for å forberede livmoren på et eventuelt svangerskap. For pasienter med APD oppfatter immunforsvaret dette hormonelle hormonet som et farlig, fremmed allergen. Kroppen begynner å produsere spesifikke antistoffer (ofte IgE- eller IgG-medierte), som utløser en massiv inflammatorisk respons i huden og slimhinnene.
Det mest unike med APD er symptomets sykliske natur. Nøyaktig tre til ti dager før menstruasjonen starter – i perfekt korrelasjon med progesterontoppen i blodet – bryter huden ut i voldsomme reaksjoner. Manifestasjonene kan variere enormt fra kvinne til kvinne. Noen opplever utbredt elveblest (urticaria), intenst kløende eksem, eller dype, smertefulle blemmer (erythema multiforme). I de mest alvorlige, livstruende tilfellene kan pasienten oppleve anafylaktisk sjokk, med akutt pustebesvær og blodtrykksfall hver eneste måned. Så snart menstruasjonen begynner og progesteronnivået stuper, forsvinner hudforandringene mirakuløst i løpet av få dager, bare for å vende tilbake med samme styrke fire uker senere.
Diagnosen stilles primært basert på pasientens sykehistorie, men kan bekreftes ved en intradermal hudtest, der en mikroskopisk mengde syntetisk progesteron injiseres under huden for å se om det trigger en lokal allergisk reaksjon. Behandlingen retter seg mot å kontrollere hormonsyklusen. Milde tilfeller kan håndteres med antihistaminer og topikale steroider, men den mest effektive strategien er å undertrykke eggløsningen fullstendig. Dette gjøres ved hjelp av spesifikke p-piller eller medikamenter som setter pasienten i en midlertidig, kunstig overgangsalder (GnRH-analoger). I ekstreme tilfeller, hvor medisinsk behandling svikter og livskvaliteten er fullstendig ødelagt, kan kirurgisk fjerning av eggstokkene være den siste utveien for å stoppe den månedlige immunologiske krigføringen.