Mayaro-viruset (MAYV) er et søramerikansk alfavirus som av mange internasjonale helseeksperter og virologer overvåkes med økende bekymring, da det viser alle tegn på å kunne bli "det neste zikaviruset" eller "den neste chikungunyaen". Viruset ble oppdaget for første gang i 1954 i Mayaro-regionen på øya Trinidad, og har siden den gang sirkulert i de tette regnskogsområdene i Amazonas-bassenget, spesielt i Brasil, Peru, Venezuela og Bolivia, hvor det har forårsaket mindre, isolerte utbrudd blant skogsarbeidere og urfolk.
I sitt naturlige skogsmiljø holdes Mayaro-viruset oppe i en såkalt sylvan syklus. Det overføres primært av mygg som tilhører slekten Haemagogus, som lever og jager oppe i trekronene i regnskogen. Disse myggene sprer viruset mellom skogslevende virveldyr, der ikke-menneskelige primater (aper) og fugler utgjør hovedreservoaret. Mennesker smittes når de beveger seg inn i skogen for å drive tømmerhogst, landbruk eller økoturisme, og blir bitt av disse skogsmyggene. Det som imidlertid skaper dyp uro, er laboratoriestudier som viser at Mayaro-viruset har en urovekkende evne til å tilpasse seg og bli overført av Aedes aegypti og Aedes albopictus – de vanlige urbane myggene som allerede finnes i enorme mengder i søramerikanske og globale storbyer. Hvis viruset etablerer en urban syklus mellom mennesker og Aedes-mygg, kan det utløse eksplosive og massive epidemier.
Inkubasjonstiden for Mayaro-feber er vanligvis mellom 3 og 11 dager. Sykdommen slår inn akutt og minner sterkt om denguefeber og chikungunya. Pasienten utvikler plutselig høy feber, ledsaget av en intens, dundrende hodepine, smerter bak øynene (retroorbital smerte), lysskyhet, kvalme, oppkast og et generalisert makulopapuløst utslett som sprer seg fra stammen til ekstremitetene.
Det mest dominerende og plagsomme symptomet er imidlertid de intense leddsmertene (artralgi). Viruset forårsaker en aggressiv betennelse i flere ledd, spesielt i håndledd, ankler, knær og fingre. Smertene er ofte så sterke at pasienten blir fullstendig immobilisert. Mens feberen og utslettet vanligvis gir seg etter en ukes tid, kan leddsmertene og den medfølgende hevelsen bli kroniske og vedvare i måneder eller år. Dette fører til langvarig funksjonshemming og har en ødeleggende effekt på pasientens evne til å arbeide. Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling eller godkjent vaksine mot Mayaro-viruset. Behandlingen baserer seg utelukkende på symptomlindring med smertestillende og betennelsesdempende medikamenter, og forebygging krever strenge tiltak for å unngå myggstikk i risikoområder.