I 2022 rettet verdens virologer blikket mot de kinesiske provinsene Shandong og Henan, der forskere identifiserte et helt nytt virus hos febersyke pasienter. Viruset fikk navnet Langya-henipavirus (LayV) og tilhører slekten Henipavirus. Dette er samme familie som de fryktede Nipah- og Hendra-virusene, som er kjent for sin ekstremt høye dødelighet. Oppdagelsen av Langya sendte sjokkbølger gjennom det medisinske miljøet, selv om de første dataene bar bud om et noe mildere sykdomsforløp enn hos slektningene.
Gjennom omfattende undersøkelser av dyrelivet i regionen fant forskerne ut at virusets primære naturlige reservoar er felthåndmus (spissmus). Faktisk testet over 25 prosent av de undersøkte spissmusene positivt for virusets RNA, noe som tyder na at disse små dyrene er effektive spredere i naturen. Mennesker smittes vanligvis gjennom direkte eller indirekte kontakt med infiserte spissmus eller deres etterlatenskaper. Under det første utbruddet fant man ingen sikre bevis for smitte direkte mellom mennesker, men henipavirusenes historie tilsier at forskere overvåker denne muligheten ekstremt nøye.
Symptomene på en Langya-infeksjon er først og fremst preget av akutt og systemisk påvirkning. Alle de identifiserte pasientene utviklet høy feber, og de fleste rapporterte om ekstrem tretthet (fatigue), hoste, tap av matlyst og intense muskelsmerter. Laboratorieanalyser avdekket mer urovekkende tegn: En betydelig andel av pasientene opplevde leukopeni (fall i hvite blodceller) og trombocytopeni (fall i blodplater). Det mest kritiske var imidlertid at over en tredjedel av pasientene utviklet nedsatt leverfunksjon, og 8 prosent fikk akutt nyresvikt. Det finnes foreløpig ingen spesifikk vaksine eller antiviral kur mot Langya-viruset; behandlingen baserer seg utelukkende på å støtte pasientens organfunksjoner under det akutte forløpet.