Junin-viruset er et av Sør-Amerikas mest fryktede patogener og er årsaken til argentinsk blødningsfeber (AHF). Viruset ble først isolert i 1958 i nærheten av byen Junín i Argentina, etter at landarbeidere på de enorme kornåkrene (pampasen) begynte å dø av en mystisk sykdom preget av feber og voldsomme blødninger. Viruset tilhører arenavirus-familien og klassifiseres på høyeste biosikkerhetsnivå (BSL-4) på grunn av sin dødelighet og evne til å smitte via luftbårne partikler.
Det naturlige reservoaret for Junin-viruset er den tørrboende kornmusa (Calomys musculinus). Disse gnagerne utvikler en kronisk, asymptomatisk infeksjon og skiller ut viruset kontinuerlig gjennom urin, avføring og spytt. Smitteomsetningen til mennesker skjer primært under innhøstingen av mais og hvete. Når store landbruksmaskiner kjører over åkrene, knuses gnagerreir og ekskrementer, noe som virvler opp et usynlig, infisert støv. Når landarbeiderne puster inn dette støvet, eller får det i mikroskopiske sår på huden, etablerer viruset seg raskt i kroppen.
Inkubasjonstiden er vanligvis mellom en og to uker. Sykdommen starter gradvis med feber, hodepine, generell svakhet og tap av matlyst. Etter noen dager forverres tilstanden markant, og pasienten går inn i den hemorrogiske og nevrologiske fasen. Blodkarene begynner å lekke, og pasienten utvikler blødninger i tannkjøttet, nesen og huden (petekkier). I alvorlige tilfeller oppstår massive blødninger i mage-tarmkanalen og lungene. Samtidig angriper viruset nervesystemet, noe som utløser skjelvinger, delirium, kramper og koma. Uten behandling har Junin-viruset en dødelighet på mellom 15 og 30 prosent. Heldigvis har argentinske forskere utviklet en effektiv vaksine (Candid #1) som gis til risikoutsatte landarbeidere, samt en behandling basert på immunplasma fra overlevende, noe som har redusert dødeligheten dramatisk hvis det gis tidlig.