Wesselsbron-viruset (WSLV) ble oppdaget i 1955 i den lille byen Wesselsbron i Oranjefristaten i Sør-Afrika, under et alvorlig sykdomsutbrudd blant sauer. Viruset viste seg å forårsake omfattende spontanaborter hos drektige søyer og en høy dødelighet blant nyfødte lam. Under arbeidet med å håndtere det veterinærmedisinske utbruddet, ble flere veterinærer og landarbeidere smittet, noe som avslørte at dette flaviviruset er et zoonotisk patogen med evne til å forårsake sykdom også hos mennesker.
Den primære vektoren for Wesselsbron-viruset er mygg som tilhører slekten Aedes, spesielt Aedes caballus. Disse myggene legger egg i midlertidige vanndammer som dannes etter store regnskyll på de afrikanske slettene. Viruset overlever i myggeggene gjennom tørkeperioder (transovariell overføring), og når regnet kommer, klekkes en ny generasjon med infiserte mygg. Mennesker smittes enten direkte via myggbitt, eller gjennom direkte kontakt med infisert vev, fostervæske eller blod fra dyr under slakting eller fødselshjelp på gårdene.
Hos mennesker forårsaker Wesselsbron-viruset en akutt, men vanligvis selvbegrensende febersykdom. Etter en inkubasjonstid på 3 til 4 dager utvikler pasienten plutselig feber, frysninger, dundrende hodepine og intense muskelsmerter som ofte lokaliseres til korsryggen. Mange opplever også smerter bak øynene og en markert lysskyhet. Hudutslett og hovne lymfeknuter kan også forekomme. Selv om de fleste blir helt friske etter en ukes tid, kan den påfølgende trettheten og muskelsvekkelsen vedvare i flere uker. Det er per i dag ikke registrert dødsfall hos mennesker, men viruset utgjør en betydelig økonomisk trussel for landbruket i Afrika, og forskere overvåker dets utbredelse ettersom klimaendringer kan føre til at Aedes-myggene sprer viruset til nye geografiske områder. Det finnes ingen vaksine for mennesker.