Under et langsiktig forskningsprogram for å kartlegge myggbårne virus i Vest-Afrika i 1972, isolerte forskere fra Institut Pasteur et helt nytt flavivirus i den avsidesliggende regionen Kédougou i det sørøstlige Senegal. Viruset fikk navnet Kedougou-viruset (KEDV) og ble klassifisert som et medlem av dengue- og gulsottfamilien. Oppdagelsen var et resultat av systematisk overvåking av skogsmygg, og viruset har i ettertid vist seg å være en sjelden og biologisk isolert særling som primært eksisterer i de afrikanske savanne- og skogsområdene.
Kedougou-viruset overføres via bitt fra infiserte mygg, med en særlig forekomst hos arter innen slekten Aedes, som Aedes minutus. Viruset holdes ved like i naturen gjennom en syklus mellom disse myggene og små skogslevende pattedyr, som gnagere og muligens ville primater. Mennesker blir en del av smittekjeden ved et uhell dersom de beveger seg inn i myggenes habitater under jakt, tømmerhogst eller tradisjonelt landbruk. Viruset har hittil hovedsakelig vært påvist i Senegal, Den sentralafrikanske republikk og deler av Guinea.
Hos mennesker er kliniske tilfeller av Kedougou-viruset ekstremt sjeldne og dårlig dokumentert i medisinsk litteratur. De få registrerte tilfellene viser at viruset forårsaker en mild til moderat febersykdom ledsaget av hodepine, muskelsmerter og av og til et forbigående hudutslett. Det er ikke rapportert om alvorlige komplikasjoner, blødninger eller dødsfall knyttet til dette viruset. På grunn av den lave skadevirkningen finnes det ingen kommersiell vaksine eller spesifikk antiviral behandling mot Kedougou-viruset; det forblir et akademisk og økologisk interessant virus som minner forskerne om det enorme, skjulte reservoaret av mikrobiologisk liv som finnes i de afrikanske økosystemene.