Mange kvinner er villige til å lide for skjønnheten, og høye hæler har opp gjennom historien vært skyld i utallige forstuede ankler og såre tær. Men under de rette biomekaniske omstendighetene kan et feiltrinn i høye sko føre til en skade som krever kirurgisk presisjon og måneder med rehabilitering. En 31 år gammel kvinne fikk smake på denne realiteten under en formell gallamiddag.
Hun var ikledd et par splitter nye, 12 centimeter høye stiletthæler. Skoene var vakre, men designet gjorde at hele kroppsvekten hennes ble skjøvet fremover på tåballene, samtidig som anklene var i en ekstremt ustabil posisjon. Da hun skulle gå ned en trapp for å gå i spisesalen, hang den tynne hælen seg opp i en liten løkke på teppeløperen. Foten hennes ble låst fast, mens overkroppen fortsatte fremover.
Foten vrikket seg voldsomt utover, en bevegelse som kalles en inversjon av foten. Fordi hælen var så høy, ble vinkelen og rotasjonskraften i fallet forsterket i forhold til om hun hadde gått i flate sko. Istedenfor at ankelleddet tok av for støtet, ble hele den kinetiske energien overført til utsiden av fotbladet. Resultatet var et såkalt "Jones-brudd" – et spesifikt og beryktet brudd ved basen av det femte mellomfotsbeinet.
Dette spesifikke bruddet er fryktet blant ortopeder. Området der bruddet oppstår har en naturlig dårlig blodtilførsel (en såkalt vaskulær faresone). Det betyr at beinet har svært vanskelig for å gro av seg selv. Da kvinnen ble undersøkt, innså legene at vanlig gipsing ikke ville være nok. Hun måtte gjennomgå en operasjon der en lang, tynn kompresjonsskrue ble skrudd på tvers inn i marg hulen på det lille fotbeinet for å presse bruddflatene sammen og tvinge kroppen til å gro. Det tok fire måneder med restriksjoner, spesialsko og rullestol før hun kunne gå normalt igjen, og stiletthælene ble permanent pensjonert til fordel for lavere og tryggere fottøy.