Glaukom, i Norge ofte kjent som grønn stær, er en av de ledende årsakene til varig blindhet på verdensbasis. Sykdommen kalles ofte for "den snikende synstyven" fordi den utvikler seg gradvis og nesten helt uten symptomer i de tidlige stadiene. Når pasienten selv merker at synet blir dårligere, har det ofte allerede oppstått uopprettelige skader på synsnerven. Derfor er kunnskap om sykdommen og regelmessige undersøkelser avgjørende for å bevare synet.

Hva skjer med øyet ved glaukom?

Glaukom er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer som skader synsnerven (nervus opticus). Synsnerven er selve kabelen som sender visuelle signaler fra netthinnen til hjernen. Hos de aller fleste pasienter er skaden knyttet til et forhøyet væsketrykk inne i øyet (intraokulært trykk).

Øyet produserer kontinuerlig en klar væske som kalles kammervæske. Denne væsken skal normalt drenere ut gjennom et fint filter (trabekelverket) i hjørnet mellom iris og hornhinnen. Hvis dette dreneringssystemet blir blokkert eller fungerer dårlig, hoper væsken seg opp, og trykket stiger. Dette trykket forplanter seg bakover i øyet og presser på de følsomme nervefibrene i synsnerven, som gradvis dør.

Ulike former for glaukom

Det finnes flere typer glaukom, men de deles primært inn i to hovedgrupper:

  • Åpenvinklet glaukom: Dette er den desidert vanligste formen (rundt 85-90 % av tilfellene). Dreneringsvinkelen er åpen, men væsken passerer for sakte gjennom filteret. Sykdommen utvikler seg smertefritt over mange år, og rammer først det perifere synet (sidesynet).

  • Trangvinklet glaukom (Akutt glaukom): Dette er en akutt og medisinsk krisesituasjon. Dreneringsvinkelen blokkeres plutselig helt. Trykket i øyet stiger dramatisk på kort tid, noe som fører til intense øyesmerter, hodepine, kvalme, tåkesyn og fargede ringer (greg glorier) rundt lyskilder. Dette krever umiddelbar behandling for å unngå blindhet.

Risikofaktorer og symptomer

Hvem som helst kan utvikle glaukom, men visse faktorer øker risikoen betydelig:

  • Alder: Risikoen øker markant etter fylte 40-50 år.

  • Arv: Hvis du har nære familiemedlemmer (foreldre eller søsken) med grønn stær, er risikoen høyere.

  • Etnisitet: Personer av afrikansk eller asiatisk herkomst har økt risiko for ulike former for glaukom.

  • Andre medisinske tilstander: Høygradig nærsynthet, diabetes eller langvarig bruk av kortison.

Symptomene ved kronisk glaukom er fraværende i starten. Etter hvert som nervefibrene dør, oppstår det blinde flekker i sidesynet. Siden hjernen er flink til å "fylle ut" de manglende delene av bildet, og det friske øyet kompenserer for det syke, merker man det ofte ikke før synsfeltet er innsnevret til et såkalt "tunnelsyn".

Diagnose og behandling

Siden skader på synsnerven ikke kan reverseres, er tidlig oppdagelse det viktigste våpenet mot glaukom. En optiker eller øyelege kan enkelt måle trykket i øyet, undersøke synsnerven og kartlegge synsfeltet.

Behandlingen har som mål å senke trykket i øyet for å bremse eller stanse videre skade. Dette gjøres vanligvis gjennom:

  1. Øyedråper: Trykkesenkende medisiner som må tas daglig og resten av livet.

  2. Laserbehandling (SLT): Brukes for å forbedre dreneringen i øyet.

  3. Kirurgi: Hvis medisiner og laser ikke er nok, kan man operere inn en ny dreneringskanal (trabekulektomi).

Regelmessig screening hos optiker etter fylte 40 år er den beste forsikringen mot å miste synet til denne usynlige sykdommen.