Nyrekreft er en form for kreft som oppstår i cellene i nyren. Den desidert vanligste typen hos voksne er nyrecellekarsinom, som utgjør rundt 85-90 % av alle tilfeller. Kreften starter vanligvis i slimhinnen i de små rørene (tubuli) inne i nyren som filtrerer blodet og produserer urin. Sykdommen rammer oftest personer mellom 60 og 70 år, og menn rammes dobbelt så hyppig som kvinner.

I de tidlige stadiene gir nyrekreft sjelden noen symptomer. Derfor oppdages over halvparten av alle tilfeller helt tilfeldig i dag, for eksempel når en pasient gjennomgår en ultralyd- eller CT-undersøkelse av mageregionen for helt andre plager, som galleveissykdom eller ryggsmerter.

Når kreftsvulsten vokser og sykdommen blir mer avansert, kan symptomer begynne å vise seg. Den klassiske triaden av symptomer inkluderer:

  • Blod i urinen (hematuri): Dette kan være synlig (urinen blir rød eller rustfarget) eller bare påvises ved mikroskopi. Blødningen er ofte smertefri og kan komme og gå.

  • Smerter i flanken: En konstant, murrende smerte i siden av ryggen eller magen.

  • En palpabel kul: En merkbar utfylling eller kul i magen eller flanken.

Andre generelle symptomer på avansert sykdom inkluderer utilsiktet vekttap, nattesvette, vedvarende feber uten infeksjon, ekstrem tretthet (fatigue) og lav blodprosent (anemi).

Risikofaktorer for å utvikle nyrekreft inkluderer røyking (som dobler risikoen), fedme, langvarig høyt blodtrykk, kronisk nyresvikt i dialyse, samt eksponering for visse kjemikalier som asbest og kadmium. Noen få tilfeller er knyttet til sjeldne arvelige syndromer, som Von Hippel-Lindaus sykdom.

Behandlingen avhenger av svulstens størrelse og om sykdommen har spredt seg (metastasert). Hvis kreften er lokalisert til nyren, er kirurgi hovedbehandlingen. Man kan fjerne enten hele nyren (radikal nefrektomi) eller bare selve svulsten og bevare resten av nyren (partiell nefrektomi). Ved spredning er nyrekreft kjent for å være lite responsiv overfor tradisjonell cellegift og strålebehandling. I stedet brukes moderne målrettede legemidler (tyrosinkinasehemmere) og immunterapi, som har forbedret prognosen for pasienter med avansert nyrekreft betydelig.