Interstitiell nefritt er en form for nyrebetennelse som rammer nyrenes bindevev og rommet mellom nyretubuli (nyrekanalene), et område som kalles interstitiet. Dette filter- og støttevevet blir betent, noe som forstyrrer nyrenes evne til å filtrere blodet og skille ut avfallstoffer på riktig måte. Tilstanden kan oppstå akutt eller utvikle seg til en kronisk form.
Den akutte formen er i de aller fleste tilfeller en allergisk eller overfølsomhetsreaksjon på legemidler. De vanligste synderne er antibiotika (som penicilliner og sulfonamider), betennelsesdempende smertestillende midler (NSAIDs som ibuprofen og naproksen) og syrenøytraliserende medisiner (protonpumpehemmere). Når kroppen reagerer på disse medisinene, angriper immunsystemet feilaktig nyrevevet. Andre årsaker kan være infeksjoner eller autoimmune sykdommer som Sjøgrens syndrom.
Symptomene på akutt interstitiell nefritt kan variere og er ofte uspesifikke. Siden det ofte dreier seg om en allergisk reaksjon, kan pasienten oppleve feber, hudutslett og leddsmerter. Tegn på sviktende nyrefunksjon dukker også opp, slik som tretthet, kvalme, oppkast og en reduksjon i urinmengden. Noen pasienter merker også væskeansamling (ødemer) i bena.
Diagnosen stilles ved hjelp av blod- og urinprøver. Blodprøver vil vise en stigning i kreatinin og urea, samt en økning i en type hvite blodceller kalt eosinofile, som er typiske ved allergiske reaksjoner. Urinen vil ofte inneholde hvite og røde blodceller, samt proteiner. For å få en endelig og sikker diagnose er det ofte nødvendig å utføre en nyrebiopsi (vevsprøve).
Behandlingen avhenger av å identifisere og fjerne årsaken umiddelbart. Dersom tilstanden skyldes en medisin, må pasienten slutte med denne med en gang. I mange tilfeller er dette nok til at nyrefunksjonen gradvis går tilbake til det normale. Hvis betennelsen er kraftig eller nyrefunksjonen er sterkt nedsatt, brukes ofte kortikosteroider (prednisolon) for å dempe immunreaksjonen og fremskynde tilhelingen. Ved rask behandling er prognosen vanligvis god, men uoppdaget kan tilstanden føre til permanent, kronisk nyresvikt.