Et nyrearterieaneurisme er en unormal, lokal utposing eller "ballongdannelse" på veggen av en nyrearterie – det store blodkaret som transporterer blod fra hovedpulsåren (aorta) og inn til nyren. Dette er en relativt sjelden vaskulær tilstand som ofte oppdages tilfeldig i forbindelse med bildediagnostikk for andre plager i mageregionen. Aneurismer kan variere i størrelse, og selv om de fleste forblir stabile, utgjør de en potensiell risiko for alvorlige komplikasjoner.
Den vanligste årsaken til nyrearterieaneurisme hos eldre voksne er aterosklerose (åreforkalkning), hvor svekkelse av arterieveggen skyldes oppsamling av plakk og kronisk høyt blodtrykk. Hos yngre kvinner er den vanligste årsaken en tilstand kalt fibromuskulær dysplasi (FMD), en sykdom som fører til unormal celleutvikling i arterieveggene, noe som gjør dem svakere og mer elastiske.
De aller fleste mindre nyrearterieaneurismer (under 2 cm i diameter) gir absolutt ingen symptomer. Men dersom aneurismet er stort, eller hvis det påvirker blodstrømmen til nyren, kan det forårsake problemer. Det vanligste symptomet er høyt blodtrykk (hypertensjon) som er vanskelig å behandle. Dette skjer fordi aneurismet kan forstyrre den jevne blodtilførselen, noe som får nyren til å feiltolke situasjonen og skille ut hormoner som øker det generelle blodtrykket i kroppen. Andre symptomer kan være diffuse flankesmerter eller blod i urinen.
Den mest fryktede, men heldigvis sjeldne, komplikasjonen er ruptur – at utposingen sprekker. Dette er en livstruende medisinsk nødssituasjon som fører til massive indre blødninger i bukhulen, preget av plutselige, voldsomme smerter og sirkulasjonssjokk. Risikoen for ruptur øker betydelig dersom aneurismet er større enn 2 cm, hos gravide kvinner, eller hvis pasienten har ukontrollert høyt blodtrykk.
Diagnosen stilles sikrest ved hjelp av CT-angiografi eller MR-angiografi. Behandlingen avhenger av størrelsen og risikoen for ruptur. Små aneurismer (under 2 cm) hos ikke-gravide pasienter overvåkes vanligvis regelmessig med bildediagnostikk, kombinert med streng blodtrykkskontroll. For større aneurismer kreves det kirurgisk intervensjon. I dag gjøres dette ofte endovaskulært (via innsiden av blodkaret) ved å sette inn en tildekket stent eller tette utposingen med små coiler (metalltråder), men åpen kirurgi kan også være nødvendig.