Kryoglobulinemi er en sjelden medisinsk tilstand preget av tilstedeværelsen av unormale proteiner i blodet kalt kryoglobuliner. Kryoglobuliner er immunglobuliner (antistoffer) som har den unike egenskapen at de blir uløselige og feller ut eller danner en geléaktig substans når kroppstemperaturen synker under normale 37 °C, og som løser seg opp igjen når blodet varmes opp. Når disse proteinene felles ut i kroppens minste blodkar, utløser de en betennelse i karveggen, en tilstand kjent som kryoglobulinemisk vaskulitt.
Den desidert vanligste underliggende årsaken til kryoglobulinemi (spesielt type II og III, som oftest gir vaskulitt) er en kronisk infeksjon med hepatitt C-viruset (HCV). Infeksjonen stimulerer immunforsvaret kontinuerlig til å produsere disse unormale antistoffene. Andre årsaker kan være lymfekreft eller autoimmune sykdommer som lupus.
Nyrene er et av de organene som oftest og hardest rammes av kryoglobulinemisk vaskulitt. Når de utfeltede kryoglobuliner og immunkomplekser sirkulerer gjennom nyrene, setter de seg fast i kapillærene i nyrenes filtreringsenheter (glomeruli). Dette trigger en kraftig og destruktiv betennelsesreaksjon, oftest i form av en spesifikk type nyrebetennelse kalt membranoproliferativ glomerulonefritt (MPGN). Betennelsen fører til at celleveggene i filteret tykner og celleantallet øker, noe som ødelegger nyrenes evne til å rense blodet.
Symptomene på nyreengasjement ved kryoglobulinemi inkluderer funn av blod i urinen (hematuri), som kan gi urinen en mørk farge, og protein i urinen (proteinuri), som kan føre til hevelser (ødemer) i bena og ansiktet. Høyt blodtrykk er også svært vanlig og kan være vanskelig å kontrollere. Nyrefunksjonen kan falle gradvis eller i form av en akutt forverring. Ofte har pasienten også andre systemiske tegn på vaskulitt, som lilla eller røde prikker og flekker i huden (purpura), spesielt på bena, leddsmerter (artralgi) og nummenhet eller smerter i føttene på grunn av nerveskade (nevropati).
Diagnosen stilles ved å påvise kryoglobuliner i en spesielt håndtert blodprøve (blodet må holdes varmt helt til det sentrifugeres), samt ved en nyrebiopsi som viser det karakteristiske MPGN-mønsteret med propper av kryoglobuliner inne i blodkarene. Behandlingen rettes primært mot den underliggende årsaken; hvis tilstanden skyldes hepatitt C, er moderne antiviral behandling ekstremt effektiv for å fjerne viruset og dermed stoppe produksjonen av kryoglobuliner. Ved alvorlig nyreskade brukes i tillegg kraftige immundempende medisiner (som rituximab eller kortikosteroider) og plasmautskifting (plasmaferese) for å fjerne de skadelige proteinene fra blodet raskt.